Utbedring «innen rimelig tid» – hvor lang tid er det?

Hva menes med «innen rimelig tid»?

«Rimelig tid» er en rettslig standard – altså et fleksibelt begrep som må tolkes i lys av konkrete forhold. I forarbeidene (Ot.prp. nr. 80 (1986–87) s. 88 og s. 186) og juridisk teori (Falkanger m.fl., Kjøpsrett, 5. utg.) trekkes frem fire hovedmomenter:

1. Mangelens art

Feil som gjør bilen trafikkfarlig eller ubrukelig må rettes raskt. Kurante reparasjoner – som en bremsefeil eller defekte lys – bør normalt utbedres «ganske omgående, for eksempel innen noen dager». Mer kompliserte feil, som motorhavari eller omfattende elektroniske problemer, kan kreve mer tid. Forarbeidene understreker at jo mer alvorlig og brukshemmende feilen er, desto strengere er kravet til rask retting.

2. Forbrukerens behov for tingen

Dersom forbrukeren er avhengig av bilen til daglig transport eller næring, skal dette tillegges stor vekt. I RG 1983 s. 813 (Agder) fikk kjøper medhold i heving etter en måneds ventetid uten bil, nettopp fordi bilen var nødvendig for daglig bruk. I LB-2007-84963 (Mercedes Viano) mente derimot lagmannsretten at drosjeeier måtte akseptere flere verkstedopphold, fordi verkstedet faktisk hadde rettet raskt hver gang, og bilen hadde vært i hard næringsbruk.

3. Selgerens og bransjens forhold

Hva som er rimelig må også vurderes i lys av hva som er normalt i bransjen. Er reservedeler vanskelig tilgjengelige, eller kreves det spesialkompetanse, kan reparasjonen ta lenger tid uten å være «urimelig». Dette ble fremhevet i FTU-2013-1597 (Dethleffs bobil), hvor selger fikk utsette feilsøking av det elektriske anlegget til etter ferieavvikling fordi man trengte en bestemt ekstern spesialist. Utvalget godtok dette som saklig begrunnelse.

4. Forbrukerens kostnader og ulempe

Selv om reparasjonen skjer raskt, kan den innebære så mye bryderi, transport, tap av ferie eller tapte inntekter at det utgjør «vesentlig ulempe». I Rt. 1973 s. 61 (tankbil) var gjentatte, mislykkede reparasjoner så plagsomme at kjøper fikk heve. Forbrukerklageutvalget har lagt samme linje i nyere saker: det er ikke bare tid, men også kvalitet og opplevelse av reparasjonen som teller.

Praksis – eksempler fra FTU/FKU og domstolene

FKU-2016-1279 (VW Passat)

Her tok det over fire måneder før bilen var ferdig reparert. Forbrukerklageutvalget slo fast at dette klart overskred hva som er rimelig. Heving ble godtatt. Saken illustrerer at passivitet og manglende fremdrift er fatal for selger.

FKU-2018-1186 (VW Touran)

Etter reklamasjon i juni tok det ca. én måned fra verkstedrapport til ferdig reparasjon. Under tvil fant utvalget at dette var rettidig. Et eksempel på at én måned kan aksepteres for mer omfattende bilreparasjoner.

FKU-2018-1175 (HTC One M9)

Telefonen var seks uker på verksted. Utvalget mente dette var for lenge, særlig fordi det gjaldt småelektronikk som er avgjørende i hverdagen. Heving ble godtatt. Denne saken trekkes ofte frem som parallell til andre forbruksgoder med kort levetid og høy bruksintensitet.

FTU-2013-1597 (Dethleffs bobil)

Selger fikk utsette feilsøkingen til etter ferieavvikling fordi man måtte bruke en bestemt ekstern fagperson. Utvalget aksepterte dette, og viste til at en viss fleksibilitet må aksepteres når det kreves spesialistkompetanse.

LB-2007-84963 (Mercedes Viano)

Tingretten ga drosjeeier medhold i heving, men lagmannsretten kom til motsatt resultat. Verkstedet hadde rettet hver feil innen rimelig tid, og flere av problemene ble vurdert som slitasje eller konstruksjonsmessige forhold. Dommen viser at domstolene ofte er mer tilbakeholdne med å akseptere heving enn FTU/FKU.

Særlige momenter fra forarbeidene

• Kurante feil bør utbedres «ganske omgående, for eksempel innen noen dager» (Ot.prp. nr. 80 (1986–87) s. 186).

• Kompliserte feil kan kreve mer tid, men da må selger informere godt og vise fremdrift.

• Sesongobjekter (som båter og bobiler) gjør tidsmomentet ekstra viktig – en reparasjon som varer halve sesongen kan være urimelig selv om den objektivt sett ikke er så lang. Se f.eks. FTU-2005-43 (fritidsbåt). I bobilbransjen ser man at forhold kan ta en viss tid å utbedre, for eksempel dersom produsenten må på banen. Her vil det sannsynligvis være nødvendig å vurdere konkrete forhold. Om bobilen ikke kan brukes, eller bruken er sterkt forringet, vil vurderingen nok være annerledes enn hvis det kun er snakk om mer kosmetiske forhold.

• Kommunikasjon fra selger er helt sentralt: en forsinkelse som er godt forklart og fulgt opp kan tåles, mens taushet og passivitet fort tipper over til hevingsgrunn.

Øvrige momenter fra praksis

Erstatningsgjenstand mens utbedring pågår vil kunne være et argument for redusert ulempe og at lenger tid anvendes, jf. praksis fra FKU. Men, det er ikke en "sovepute". Av forarbeidene til loven fremgår følgende:

Det er imidlertid ikke meningen at den generelle plikten til å sørge for en erstatningsgjenstand kan brukes som unnskyldning for å trekke ut avhjelpsperioden.

Oppsummering

Selger kan kreve å rette, men bare hvis dette skjer:

• raskt nok i lys av mangelens art,

• med hensyn til forbrukerens behov,

• uten urimelig ulempe eller kostnader,

• og med en rimelig bransjetypisk tidsbruk.

Forbrukerklageutvalget har akseptert ca. én måned i bilsaker, men avvist fire–fem måneder. Heving kan være aktuelt ved langvarige eller gjentatte mislykkede reparasjoner, eller når bilen er ubrukelig over tid.

Les også:

Heving av bilkjøp fra forhandler

Hva regnes som et utbedringsforsøk 

Vurdering - heving av kjøpet

Har du en sak hvor du har fått nok av venting og uklarhet? Vil du heve kjøpet? Biladvokaten kan vurdere saken, gratis og uforpliktende. Ta kontakt med oss her.