Sakkyndig bistand i sak om bil, båt og bobil – når trenger du det?

Hvorfor må du engasjere en sakkyndig?

Vi kan ikke gi et svar som gjelder i alle saker. Det blir alltid en konkret vurdering fra sak til sak. Vi ser imidlertid at veldig mange ikke forstår bevisreglene. Praksis fra Forbrukerklageutvalget er full av gode saker som ble tapt fordi kravet var for dårlig dokumentert. Veldig ofte er årsaken at den som var klager ikke forsto behovet for sakkyndig vurdering. Dette er en av fellene ved å føre en sak uten kyndig bistand fra en advokat som kan kjøpsrett.

I rettstvister holder det ikke å påstå at faktiske forhold er slik eller slik. Du må sannsynliggjøre forholdet. Et vanlig vitne kan ofte belyse hva som ble sagt eller gjort, dokumentbevis kan dokumenter, mens et sakkyndig vitne forklarer seg om forhold knyttet til det fagtekniske i saken. En sakkyndig vitneforklaring fordrer ofte at vedkommende har sett og vurdert objektet.

Hvorfor er det risiko for tap i retten uten sakkyndig vurdering?

Det er som regel kjøper av bil, båt og bobil som må sannsynliggjøre kravet sitt. Helt sentralt er således hva retten finner bevist. Dersom kjøper påstår noe, og selger påstår det motsatte vil risikoen gå utover kjøper som har bevisbyrden. Kjøper kan for eksempel hevde at "motoren hadde bare gått 100 000 km", så derfor må det være en åpenbar sak når denne havarer. Selger kan på sin side kanskje si: "motoren var helt fin når bilen forlot meg og det må være kjøper som har ødelagt den". Hvem skal retten høre på? Hvis retten er i tvil om hva som kan ansees bevist og/eller om det påståtte faktum ikke er sannsynliggjort godt nok vil risikoen som hovedregel gå utover kjøperen. Sakkyndig vurdering kan derfor være helt nødvendig for å nå frem med et krav.

Sakkyndig vurdering og forholdet til beviskravet i kjøpsretten

Om partene er uenige om de faktiske forholdene mangelsvurderingen bygger på må kjøper engasjere en teknisk sakkyndig som kan vurdere den underliggende årsaken til motorhavariet og om havariet var påregnelig eller ikke. Dette for å avklare om:

1. Den mest sannsynlige underliggende årsaken til havariet.
2. Var feilen overveiende sannsynlig tilstede ved kjøpet.
3. Om feilen var påregnelig eller ikke.
4. Om det var forhold i saken som tilsa at selger måtte ha kjent til at motoren kunne komme til å havarere.

I tillegg må man se på pris for utbedring, utbedringsmetode mer med.

I sivile saker – herunder saker etter kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven – er det alminnelige beviskravet sannsynlighetsovervekt. Dette innebærer at retten legger til grunn det faktum som etter en samlet og fri bevisvurdering fremstår som det mest sannsynlige. 

Som et pedagogisk bilde kan man si at retten må være mer overbevist om at et påstått faktum stemmer enn at det ikke stemmer. Retten opererer ikke med prosenttall, men sannsynlighetsovervekt betyr i praksis at vektskålen må tippe – om enn aldri så lite – i retning av det påståtte faktum for at det skal legges til grunn. Sagt i "bilder": Mener dommeren at det bare var 50% sjans for at feilen var tilstede ved kjøpet blir selge frifunnet. Punkt for punkt i relasjon til den rettslige vurdering av mangelsspørsmålet må kjøper få retten "med på" at de faktiske omstendigheter er bevist med mer enn 50%.

Kan retten ikke ta stilling til om et omtvistet faktum er sannsynliggjort, skal den part som har bevisbyrden som utgangspunkt ikke nå frem med sitt krav. I kjøpsrettssaker er det normalt kjøper som har bevisbyrden for at det foreligger en mangel – med ett viktig unntak: kjøper av forbrukervarer som reklamerer innen to år etter levering, er hjulpet av presumsjonsregelen i forbrukerkjøpsloven § 18, som snur bevisbyrden slik at det er selger som må sannsynliggjøre at feilen ikke forelå ved risikoens overgang.

Hva er egentlig en sakkyndig?

En sakkyndig er en fagperson med særlig kompetanse innen et teknisk område – for eksempel en erfaren bilmekaner, en marinetekniker eller en bygningskyndig med erfaring fra fritidskjøretøy.

En sakkyndig undersøker objektet, dokumenterer og vurderer feil og mangler. Ofte skriver den sakkyndige en rapport.

I saker om kjøretøy og fartøy vil en sakkyndig typisk være noen som kan vurdere:

1. Hva er feil?
2. Hva er den underliggende årsaken til feilen?
3. Var feilen tilstede ved kjøpstidspunktet? Ved usikkerhet - hva er mest sannsynlig?
4. Hva koster det å utbedre feilen?
5. Er det noe usikkerhet forbundet med summen for utbedring, eller muligheten for fullgod utbedring?
6. Er feilen normal og påregnelig sett ut fra et sakkyndig perspektiv?
7. Er det andre forhold som er viktig å påpeke fra sakkyndig perspektiv?

Det rettslige bakteppet – kort fortalt

Her er det viktigste:

Tvisteloven

Etter tvisteloven § 25-1 gjelder følgende:

Sakkyndigbevis er en fagkyndig vurdering av faktiske forhold i saken.

Forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven

Kjøper du som privatperson et kjøretøy av en næringsdrivende (en forhandler eller et bilsenter), gjelder forbrukerkjøpsloven. Kjøper du av en privatperson, gjelder kjøpsloven.

Begge lovene slår fast at et kjøp er heftet med en mangel dersom tingen ikke er i samsvar med det kjøper hadde grunn til å forvente. Det sentrale spørsmålet er alltid: Var feilen til stede ved risikoens overgang – det vil si ved levering?

Forbrukerkjøpsloven § 18 inneholder en viktig presumsjonsregel: Hvis en feil viser seg innen 24 måneder etter levering, presumeres det at feilen forelå ved kjøpet – med mindre selger kan bevise noe annet. Etter denne perioden er det kjøper som har bevisbyrden. I kjøpsloven er det tilsvarende prinsippet vesentlig kortere – her er det ingen lovfestet presumsjon, og bevisbyrden er mer sammensatt.

Kjøper du fra forhandler vil det i en periode etter kjøpet, 6 eller 24 måneder(økt fra 6 til 24 for avtaler inngått etter 01.01.24) i utgangspunktet ikke være nødvendig å dokumentere at feilen var tilstede ved kjøpet. Etter kjøpsloven (privat - privat, eller næring - næring) er det kjøper som må sannsynliggjøre at feilen var tilstede ved kjøpet. Her ligger i praksis nærmest hele bevisbyrden på kjøper.

I svært mange saker, særlig etter kjøpsloven, må det ved uenighet om hvor vidt mangelen var tilstede ved kjøpet engasjeres en sakkyndig som kan vurdere dette fra et objektivt faglig perspektiv. I mange tilfeller kan et slik spørsmålet være vanskelig å si noe sikkert om. Spørsmålet blir da hva som er mest sannsynlig: Er årsaken til mangelen utelukkende noe som skyldes forhold på kjøpers hånd, eller er det overveiende sannsynlig at feilen skyldes et forhold som var tilstede ved objektet forut for overlevering til kjøper?

Her er det veldig mange som misforstår. For selger er det lett å tenke at "motoren fungerte ved overtagelsen, så da var ikke mangelen tilstede ved kjøpet". Denne vurderingen blir for enkel. I realiteten blir spørsmålet om den underliggende å saken var tilstede ved kjøpet. Det kan for eksempel være at en motor klarer seg bra veldig lenge, helt uten symptomer på at noe er galt, men plutselig sier det "pang". Dette kan igjen skyldes mangel ulike ting. Det kan for eksempel være:

• kjøper har "ihjelkjørt motoren"
• oljekvaliteten har over tid blitt for dårlig, slik at smøringen til slutt svikter helt hvilket ender i havari

Den sakkyndige må her ta stilling til hva som er den mest sannsynlige underliggende årsaken til havariet ved undersøkelse, dokumentasjon, testing og forøvrig anvendelse av erfaring og fagkompetanse.

Tre konkrete eksempler

Eksempel 1: Kjøp av bil – motoren havarerer

Situasjonen: Du kjøper en 2018-modell fra en bruktbilforhandler. Tre måneder etter kjøpet begynner bilen å røyke kraftig, og mekanikeren din slår fast at motoren er ødelagt – anslått reparasjonskostnad: 85 000 kroner.

Det rettslige utgangspunktet: Siden forhandleren er næringsdrivende, gjelder forbrukerkjøpsloven. Feilen viste seg innen 24 måneder, og presumsjonsregelen i § 18 taler i din favør. Men selger vil typisk hevde at havariet skyldes din kjøring eller manglende vedlikehold.

Hvorfor du trenger sakkyndig: En sakkyndig motortekniker kan undersøke motorens tilstand og avgjøre om havariet skyldes en fabrikk- eller monteringsfeil, slitasje som var til stede ved kjøpet, eller feil bruk. Uten en slik rapport er det ord mot ord. Med en god rapport har du et solid grunnlag for reklamasjon – eller for en rettssak om det blir nødvendig.

Den sakkyndige vil også kunne vurdere om det var rimelig å forvente at motoren skulle vare lenger eller ikke. Både partene og advokatene kan ha sine meninger om dette, men det har liten eller ingen bevisverdi. Retten vil støtte seg på hva sakkyndige vurderer. Er det flere sakkyndige med vurderinger på kollisjonskurs må retten foreta en helhetsvurdering av de bevis retten bli forelagt. Vider kan den sakkyndige vurdere pris for utbedring, usikkerhet i den forbindelse, eventuell standardheving og så videre.

Eksempel 2: Kjøp av bobil med fukt og råte

Situasjonen: Du kjøper en bobil av en privatperson for 450 000 kroner. Et halvt år etter merker du dårlig lukt og oppdager at gulvet i soveavdelingen er bløtt. Videre undersøkelse avslører omfattende fuktskader og råte i vegger og gulv.

Det rettslige utgangspunktet: Kjøpsloven gjelder. Bobilen ble solgt «som den er», noe som er vanlig ved privatsalg. En «som den er»-klausul fritar imidlertid ikke selger dersom tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med (kjøpsloven § 19), eller dersom selger har holdt tilbake opplysninger om kjente feil.

Hvorfor du trenger sakkyndig: Fukt og råte i en bobil er sjelden noe som oppstår over natten. En bygningskyndig sakkyndig med erfaring fra fritidskjøretøy kan dokumentere omfanget av skadene, anslå når de oppsto, og vurdere om selger måtte ha kjent til dem. Videre blant annet om slik skade var å forvente eller ikke, basert på alder, kilometerstand og øvrige opplysninger i saken. Dette er avgjørende for å nå opp med et mangelskrav – og for å beregne utbedringskostnadene som danner grunnlaget for prisavslag eller erstatning.

Eksempel 3: Kjøp av båt som har vært utsatt for grunnstøting

Situasjonen: Du kjøper en brukt motorbåt av en privatperson. Selger opplyser ikke om noen historikk med grunnstøting. Sesongen etter begynner du å merke at båtens egenskaper fremstår unormale, og en mekanikersjekk avslører at skroget har skjulte sprekker og at akslingsystemet er feilstilt.

Det rettslige utgangspunktet: Kjøpsloven gjelder igjen. Nøkkelspørsmålet er om feilen kan relateres til forhold for ut for kjøpet og blant annet om selger kjente til eller måtte kjenne til skadene fra grunnstøtingen.

Hvorfor du trenger sakkyndig: En marinetekniker eller skrogekspert kan undersøke båten og dokumentere at sprekkene og feilstillingen er typiske følgeskader av en grunnstøting, og ikke alminnelig slitasje. I tillegg kan vedkommende estimere verdireduksjonen og utbedringskostnadene. Dette vil igjen har innvirkning på mangelsvurderingen.

Når bør du engasjere sakkyndig?

Ikke vent med å reklamere. Send reklamasjon så snart du har mistanke om at det foreligger en mangel. Foretar du sakkyndig vurdering forut for reklamasjon risikerer du å få en unødvendig diskusjon på om det er reklamert "innen rimelig tid" eller ikke.

Noen tommelfingerregler:

• Vurder sakkyndig bistand i tidlig fase. En sakkyndig rapport tidlig i prosessen gir deg et bedre forhandlingskort overfor selger – og kan føre til at saken løses uten rettsak. Men, spørsmålene i saken kan helt eller delvis være så opplagte at man kan argumentere godt uten en sakkyndig vurdering. Å engasjere en sakkyndig koster en del. Dersom saken kanskje kan finne sin løsning uten sakkyndig vurdering vil kanskje utgiften fremstå unødvendig. I slik tilfeller må det vurderes å forsøke med hjelp av advokat før en eventulle sakkyndig vurdering foretas. Det må alltid gjøres en konkret vurdering fra sak til sak. Fasitsvar finnes ikke alltid. Et viktig hensyn er at sakkyndigutgiften ikke ødelegger muligheten for en rask løsning.
• Dersom beløpet er vesentlig. Sakkyndig bistand koster penger, men må veies mot hva saken gjelder. En sakkyndig vurdering kan koste fra kr 5000 og oppover avhengig av omfang. Ved mindre krav kan det derfor blir for dyrt.
• Dersom selger avviser reklamasjonen. Uten teknisk dokumentasjon er det vanskelig, eller i verste fall, umulig å nå frem i en tvist.

Hva koster sakkyndig bistand – og hvem betaler?

Prisen varierer med sakens kompleksitet og sakkyndighetens omfang, men du må typisk regne med 5 000–25 000 kroner for en grundig teknisk rapport.

Vinner du frem med kravet ditt – enten ved forlik eller dom – kan du kreve utgiftene til sakkyndig erstattet av selger som en del av sakskostnadene, forutsatt at utgiftene var rimelige og nødvendige (tvisteloven § 20-5). Dette betyr at risikoen for kostnadene reduseres betydelig dersom du har en god sak.

Hva om den sakkyndig vurderingen går i din disfavør?

En sakkyndig takstmann eller konsulent har ingen bindinger til noen av partene. Den sakkyndige skal foreta en helt objektiv vurdering. Det er en risiko for at den sakkyndige finner forhold ved din sak som går i din disfavør, eller at det ikke er mulig å lande på en konklusjon. En sakkyndig har en innsatsforpliktelse og er underlagt et ansvar gjennom den konkrete avtalen som inngås med deg som kunde, men det er ingen "resultat - garanti". Hvis det viser seg at den sakkyndige konkluderer med forhold i din disfavør kan du vurdere en "second opinion", eller avstå fra å gå videre med saken. Selv om det vil være en kjedelig kostnad er "trøsten" at det er bedre å avklare saken i tidlig fase enn å lure på om du hadde en sak, eller enda verre: Ta saken for langt uten at den kunne føre frem.

Dette er utgangspunktet. Innimellom er det mange nyanser på flere plan. Det er ikke helt uvanlig at sakkyndige kan være uenige med hverandre i større eller mindre grad.

Oppsummering

Sakkyndig bistand er ikke bare for advokater og store selskaper. For deg som privatperson som har kjøpt en bil, båt eller bobil med skjulte feil, kan en sakkyndig rapport være en helt nødvendig utgift for å forlike saken, eller vinne frem med kravet i anledning prosess. Den dokumenterer det du ellers bare kan påstå, og gir retten – og motparten – et konkret faglig grunnlag å forholde seg til.