Hvor mye ulempe må foreliggerpåføres før det foreligger "vesentlig ulempe" ved selgers utbedring? Vi skal forsøke å se nærmere på problemstillingen i lys av lovens forarbeider og praksis. Vurderingen er helhetlig og konkret. Det er vanskelig å sette saker opp i mot hverandre, da hver sak kan inneholde små momenter som gir utslag i vurderingen noe som igjen vil variere.
Bakgrunn og hovedregel
Etter § 30 første ledd kan forbrukeren i utgangspunktet ikke nekte selgeren å rette eller omlevere, med mindre det medfører vesentlig ulempe for forbrukeren. Bestemmelsen bygger på NOU 1993:27 side 134–135, hvor utvalget og senere departementet i Ot.prp. nr. 44 (2001–2002) side 210–211 ønsket å etablere en balanse mellom partene: Selger skal få anledning til å avhjelpe, men forbrukeren skal beskyttes mot urimelig belastning.
Hva som menes med «vesentlig ulempe»
Forarbeidene presiserer at det må foretas en konkret helhetsvurdering i det enkelte tilfelle. Det avgjørende er om avhjelpen medfører en praktisk eller tidsmessig belastning som går klart utover det som er rimelig å påregne for en forbruker.
I NOU 1993:27 side 135 uttales:
«Et sentralt moment vil være hvor stor ulempe det er for forbrukeren å være uten tingen i den tiden avhjelpen tar. Dette må vurderes i lys av tingen og dens funksjon for forbrukeren. I noen tilfeller kan det være av vesentlig betydning for kjøperen å ha tingen til disposisjon, for eksempel der det gjelder bil eller annen gjenstand av stor praktisk betydning i dagliglivet.»
Videre presiseres det at avstanden til verksted, transportkostnader, tid uten varen og hvor mange ganger varen allerede har vært inne til utbedring, alle er relevante momenter i vurderingen.
Formålet med regelen
Lovgivers formål var å hindre at forbrukeren blir urimelig belastet av selgerens ønske om å reparere, og å sørge for at avhjelpsretten ikke misbrukes. Ot.prp. nr. 44 (2001–2002) side 210–211 viser til de samme momentene som i NOU-en og understreker at vurderingen må skje i lys av formålet om effektivt forbrukervern.
Selv om selger normalt har rett til å forsøke utbedring, skal ikke forbrukeren måtte tåle lang ventetid, gjentatte verkstedsopphold eller praktiske problemer som å stå uten bil eller nødvendig husholdningsutstyr.
Sammenhengen mellom «vesentlig ulempe» og antall avhjelpsforsøk
Forarbeidene ser også «vesentlig ulempe» i sammenheng med regelen om antall avhjelpsforsøk. Selv om selgeren i utgangspunktet har rett til to forsøk på samme mangel, kan avhjelp nektes allerede før dette dersom reparasjonen i seg selv vil medføre vesentlig ulempe for forbrukeren. Dette kan være tilfelle ved lang reisevei til verksted, langvarig fravær av tingen eller tidligere mislykkede forsøk som har tappet forbrukeren for tid og tillit.
Dermed er «vesentlig ulempe» et selvstendig vilkår som kan begrense avhjelpsretten selv før selgeren har brukt opp sine to forsøk.
Praksis i forhold til avhjelp "uten vesentlig ulempe"
I FKU-2021-5006 uttalte Forbrukerklageutvalget at selgers rett til avhjelp etter forbrukerkjøpsloven § 30 ikke er ubetinget. Utvalget la vekt på at bilen hadde vært inne til gjentatte reparasjoner, at det stadig oppsto nye feil, og at kjøperen ble påført betydelig tidsbruk og praktiske problemer ved å måtte levere bilen på verksted i arbeidstiden. Utvalget konkluderte med at videre reparasjonsforsøk ville være urimelig belastende for forbrukeren:
«Tatt i betraktning bilens historikk, hvor det etter hver reparasjon har blitt avdekket nye feil, [...] samt ulempen klageren påføres ved å måtte reise til og fra innklagdes verksted i arbeidstiden, finner utvalget at ytterligere avhjelpsforsøk fra innklagde vil være til ‘vesentlig ulempe’ for klageren, jf. fkjl. § 30 første ledd.»
Saken tydeliggjør at forbrukeren kan motsette seg ytterligere avhjelp selv før to forsøk er gjort, dersom den samlede belastningen fremstår som en vesentlig ulempe.